Kort svar
Påtrengende tanker er uønskede, ofte skremmende tanker, bilder eller impulser som dukker opp av seg selv. Nesten alle får dem, og de sier ikke noe om hvem du er. Det som hjelper, er å la tanken komme og gå uten å kjempe mot den. Tar tankene mye tid hver dag, kan det være tvangslidelse (OCD), som kan behandles.
Hva er påtrengende tanker?
Påtrengende tanker er tanker, bilder eller impulser som dukker opp uten at du har bedt om dem. De kommer brått, ofte i helt vanlige situasjoner, og de passer ikke med det du vil eller mener. Derfor kjennes de fremmede, og ofte skremmende.
Typiske eksempler:
- Skade: Tanken på å dytte noen foran T-banen, kjøre over i motsatt kjørefelt eller miste babyen ned trappa.
- Tvil: Har jeg slått av komfyren? Låste jeg døra? Kjørte jeg på noen uten å merke det?
- Smitte og sykdom: Var hånda skitten? Kan jeg ha smittet noen?
- Sex, religion eller moral: Tanker eller bilder som strider mot det du står for, og som du skammer deg over.
Tanken i seg selv er ikke problemet. Det er hva du gjør med den. En ubehagelig tanke som får passere, er borte etter noen sekunder. En tanke du blir redd for, får du lett mer av.
Er det vanlig å få påtrengende tanker?
Ja, svært vanlig. Allerede i 1978 fant psykologene Stanley Rachman og Padmal de Silva at de fleste friske mennesker hadde de samme typene uønskede tanker som pasienter med tvangslidelse. Forskjellen var hvor ofte de kom, hvor sterke de var, og hvor mye de plaget (Rachman og de Silva, 1978).
av 777 studenter i 13 land på seks kontinenter (93,6 prosent) hadde hatt minst én påtrengende tanke de siste tre månedene. Tvil var den vanligste typen, og tanker om sex eller blasfemi var minst vanlige (Radomsky m.fl., 2014).
Tankene dukker gjerne opp i perioder med stress, lite søvn eller store endringer. Mange nybakte foreldre får for eksempel skremmende tanker om at noe skal skje med barnet. Det er et tegn på at du bryr deg, ikke på at du er farlig. Snakk gjerne med helsestasjonen om det.
Hvorfor setter påtrengende tanker seg fast?
Hjernen sender ut tanker hele tiden, og de fleste legger vi ikke merke til. Men når en tanke handler om noe du er redd for eller tar avstand fra, slår alarmen til. «Hvorfor tenker jeg dette? Betyr det at jeg egentlig vil?» Da får tanken oppmerksomhet, og det som får oppmerksomhet, kommer tilbake.
Det er derfor det ikke virker å presse tanken bort. I et kjent forsøk ba psykologen Daniel Wegner folk om å la være å tenke på en hvit bjørn i fem minutter. Det klarte de ikke. Og etterpå tenkte de mer på bjørnen enn de som hadde fått lov til å tenke på den hele tiden (Wegner m.fl., 1987).
Tre vaner holder tankene ved like:
- Å kjempe mot tanken. Jo hardere du prøver å la være å tenke den, desto oftere kommer den.
- Å sjekke og søke trygghet. Du googler, spør andre om du er normal eller sjekker låsen en gang til. Det roer i øyeblikket, men lærer hjernen at tanken var farlig.
- Å unngå. Du holder deg unna knivskuffen, perrongkanten eller å bade barnet alene. Da får du aldri erfare at ingenting skjer.
Hva gjør du når påtrengende tanker kommer?
Målet er ikke å bli kvitt tankene, men å bry deg mindre om dem. Da kommer de ofte sjeldnere av seg selv.
Sett navn på det
Si stille til deg selv: «Der kom en påtrengende tanke.» Du trenger ikke diskutere innholdet. Navnet minner deg om at det er en tanke, ikke et faktum, en advarsel eller et ønske.
La den være der
Ikke dytt den bort, og ikke følg den. Se for deg at tanken er en bil som kjører forbi utenfor vinduet. Du ser den, du hører den, og så er den borte. Det kan kjennes ubehagelig en stund. Det går over.
Ikke sjekk, ikke spør
Kjenner du trangen til å google, sjekke eller spørre noen om du er normal: vent. Utsett det i ti minutter. Ofte er trangen mindre etterpå. Hver gang du lar være, lærer hjernen at tanken ikke var farlig.
Gå tilbake til det du gjorde
Rett oppmerksomheten mot det du holdt på med: samtalen, oppvasken, veien foran deg. Tanken får gjerne bli med. Den trenger bare ikke å styre.
Ro ned kroppen
En skremmende tanke setter i gang alarmen i kroppen. Rolig pust med lang utpust demper den. Når kroppen roer seg, blir tanken mindre skarp.
Prøv nå · 3 minutter
Tell pusten, og fang tanken
- Tell utpustene stille fra én til ti, og begynn på nytt.
- Kommer en tanke, si «tanke» inni deg. Ikke diskuter den.
- Begynn på én igjen. Hver gang du gjør det, er en repetisjon.
Er det påtrengende tanker eller tvangslidelse (OCD)?
Ved tvangslidelse, eller OCD, kommer de påtrengende tankene igjen og igjen, og de skaper så mye angst at du må gjøre noe for å dempe den. Det kan være å vaske hendene, sjekke låser, telle, ordne ting eller gjenta setninger inni deg. Tvangshandlingene gir lettelse en liten stund, men holder lidelsen ved like (Helsenorge).
Omtrent én av 50 får tvangslidelse, og mange venter lenge før de får hjelp (NHI). Forskjellen på vanlige påtrengende tanker og OCD handler om hvor mye plass det tar:
| Vanlige tanker | OCD | |
|---|---|---|
| Hvor ofte | Innimellom | Mange ganger om dagen |
| Hvor mye det plager | Litt ubehag, så går det over | Sterk angst, skam eller avsky |
| Hva du gjør | Lite eller ingenting | Sjekker, vasker, teller eller ber om trygghet |
| Tid | Noen sekunder eller minutter | Ofte mer enn en time om dagen |
| Hverdagen | Går som før | Tankene styrer jobb, søvn eller forhold til andre |
Tvangslidelse kan behandles. Førstevalget er eksponering med responsprevensjon: Sammen med en behandler utsetter du deg gradvis for det du frykter, uten å utføre tvangshandlingen. Helsenorge regner metoden som effektiv, og noen får i tillegg medisiner.
Kjenner du deg igjen i tanker som handler mer om bekymring for framtiden enn om skremmende bilder, kan du lese om overtenking og bekymring. Er det redsel for sykdom og uro i kroppen som dominerer, kan pusteøvelser mot angst være et sted å begynne.
Øvelsene i Pusterom
«Fang tanken» i appen er fem minutter for et hode med mye på gang. Ingen forventer at tankene skal være stille. Hver gang du merker at du har dratt av sted, gir du tanken et kort navn og kommer tilbake. Hver fangst er en repetisjon. Det er den samme ferdigheten du trenger når en påtrengende tanke dukker opp: å se den, sette navn på den og slippe den.
Kurset «Til stede» har et eget steg om å se tankene passere, og mindfulness-øvelsene våre gir deg flere måter å øve på. Tell pusten, som du prøvde over, er gratis i appen.
Når du bør få hjelp
Påtrengende tanker er vanlige og ufarlige. Men når de tar mye tid eller styrer hverdagen din, finnes det god hjelp.
- Bruker du mye tid hver dag på tankene, eller på å sjekke, vaske eller søke trygghet, snakk med fastlegen. Tvangslidelse kan behandles.
- Er du nybakt forelder og plages av skremmende tanker om barnet, snakk med helsestasjonen eller fastlegen. Det er vanlig, og du får hjelp.
- Mange kommuner har Rask psykisk helsehjelp, et gratis tilbud for alle over 16 år. Du trenger ikke henvisning fra lege.
- Vil du snakke med noen om angst, kan du ringe Angsttelefonen på 21 95 21 00.
- Påtrengende tanker er ikke det samme som å ville skade deg selv. Har du tanker om å ta ditt eget liv, ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123. Den er gratis og døgnåpen. Ved akutt fare: ring 113.
Spørsmål og svar
Er det normalt å få påtrengende tanker?
Ja. Nesten alle får påtrengende tanker. I en studie med 777 studenter i 13 land hadde nesten 94 prosent hatt minst én de siste tre månedene. Tankene sier ikke noe om hvem du er eller hva du kommer til å gjøre.
Betyr påtrengende tanker at jeg vil gjøre det jeg tenker?
Nei. Påtrengende tanker handler ofte om det motsatte av det du vil. Det er nettopp fordi tanken strider mot verdiene dine at den føles så ubehagelig. Mennesker med slike tanker er ikke farligere enn andre.
Hvordan blir jeg kvitt påtrengende tanker?
Det hjelper sjelden å presse dem bort. Sett navn på tanken, la den være der uten å følge den, og gå tilbake til det du holdt på med. Når du slutter å kjempe mot tankene og å sjekke eller søke trygghet, kommer de ofte sjeldnere.
Hva er forskjellen på påtrengende tanker og tvangstanker?
Påtrengende tanker kommer innimellom og går over. Tvangstanker kommer igjen og igjen, gir sterk angst og fører ofte til tvangshandlinger som å sjekke, vaske eller telle. Tar det mye tid hver dag eller går ut over hverdagen, kan det være tvangslidelse (OCD).
Kan OCD behandles?
Ja. Eksponering med responsprevensjon, der du gradvis møter det du frykter uten å utføre tvangshandlingen, regnes som en effektiv behandling. Noen får i tillegg medisiner. Fastlegen kan henvise deg videre.
Les også
Kilder
- Helsenorge. Tvangslidelse (OCD).
- Norsk Helseinformatikk. Tvangslidelse (OCD).
- Helsedirektoratet. Rask psykisk helsehjelp.
- Mental Helse. Hjelpetelefonen 116 123.
- Rachman S, de Silva P. Abnormal and normal obsessions. Behaviour Research and Therapy. 1978;16(4):233–248. doi.org/10.1016/0005-7967(78)90022-0
- Radomsky AS, Alcolado GM, Abramowitz JS m.fl. Part 1 – You can run but you can't hide: Intrusive thoughts on six continents. Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders. 2014;3(3):269–279. doi.org/10.1016/j.jocrd.2013.09.002
- Wegner DM, Schneider DJ, Carter SR, White TL. Paradoxical effects of thought suppression. Journal of Personality and Social Psychology. 1987;53(1):5–13. doi.org/10.1037/0022-3514.53.1.5
Vi lager Pusterom, en norsk app for pust, meditasjon og søvn. Artiklene våre bygger på norske helsekilder og forskning, og helsestoff blir gjennomgått av fagfolk før publisering.