Kort svar
Helseangst er en vedvarende frykt for å ha eller få en alvorlig sykdom, selv når legen ikke finner noe galt. Typisk er at du kjenner etter, sjekker kroppen, googler symptomer og søker beroligelse, men at lettelsen bare varer en kort stund. Helseangst kan behandles, og kognitiv atferdsterapi har god effekt. Snakk med fastlegen.
Hva er helseangst?
Alle blir bekymret for helsa av og til. Det er sunt å reagere på en kul som vokser eller en hoste som ikke gir seg. Helseangst er når bekymringen tar over: når frykten for sykdom fyller store deler av dagen, og når beskjeden om at du er frisk ikke gir ro.
Helseangst og hypokondri brukes ofte om hverandre. Fagfolk bruker gjerne hypokondri om den mest uttalte formen, der du er overbevist om at du er syk selv etter grundige undersøkelser (NHI). Ordet helseangst er mildere, og mange synes det er lettere å kjenne seg igjen i.
pasienter hos fastlegen har hypokondri, ifølge anslag gjengitt av NHI. I befolkningen er tallet mellom 0,7 og 3,4 prosent, avhengig av hvor strengt det måles (Legehåndboka).
| Vanlig bekymring | Helseangst | |
|---|---|---|
| Utløser | Et tydelig symptom som varer eller blir verre | Små, vanlige kroppssignaler, eller noe du har lest eller hørt |
| Etter legetimen | Du blir beroliget og går videre | Lettelsen varer timer eller dager, så kommer tvilen tilbake |
| Tid | Tar lite plass i hverdagen | Kan ta timer hver dag med sjekking, googling og grubling |
| Atferd | Du går til lege når det trengs | Du går ofte til lege, eller unngår legen helt av frykt for svaret |
Hva er symptomene på helseangst?
Helseangst gir både kroppslige symptomer, tanker og vaner. Hvilke symptomer du kjenner, henger ofte sammen med hvilken sykdom du er redd for.
I kroppen
Angsten gir egne symptomer som hjertebank, svimmelhet, kvalme, muskelrykninger, prikking og tretthet. Disse blir så tolket som tegn på sykdom, og det gjør angsten sterkere. Les mer om hvordan angst kjennes i kroppen.
I tankene
- du tenker mye på sykdom, ofte kreft, hjertesykdom eller nevrologiske sykdommer
- et lite symptom blir raskt til det verste: hodepine blir svulst, et hjerteslag som hopper over blir hjertefeil
- du stoler ikke helt på legen, prøvesvarene eller din egen kropp
- det blir verre når du hører om noen som er blitt syk
I det du gjør
- du kjenner etter, klemmer, ser i speilet eller måler puls og blodtrykk mange ganger
- du googler symptomer, ofte sent på kvelden
- du ber familie, venner eller legen om å si at det ikke er farlig
- du bestiller nye timer og undersøkelser, eller du unngår lege, sykehus og helseprogrammer på TV
Hvorfor slipper helseangsten ikke taket?
Det som holder helseangst ved like, er ofte det du gjør for å få den bort. Sirkelen ser gjerne slik ut:
Du merker noe
Et stikk, en kul, en hodepine. Noe kroppen gjør hele tiden, men som du nå legger merke til.
Tanken kommer
«Hva om det er kreft?» Angsten stiger, og med den kommer flere kroppssignaler.
Du sjekker
Du kjenner etter, googler eller spør noen. Det gir lettelse, for en stund.
Tvilen kommer tilbake
«Men hva om legen tok feil?» Sjekkingen har lært hjernen at symptomet var farlig nok til å undersøke, og neste gang blir behovet for å sjekke enda større.
Å kjenne og sjekke kroppen ofte kan i seg selv gi symptomer. Klemmer du på et sted mange ganger, blir det ømt. Følger du med på hjertet, merker du hvert slag. NHI skriver at økt sjekking av kroppen kan vedlikeholde både symptomene og angsten (NHI).
Hvorfor gjør Dr. Google det verre?
Søk på nesten hvilket som helst symptom, og du finner en alvorlig sykdom blant svarene. Søkemotorene viser ikke hva som er mest sannsynlig for deg, men det som skrives mest om. For en hjerne med helseangst er det som å lete etter fare i et rom fullt av alarmer.
Prøv å legge merke til hvordan du har det etter at du har googlet. Hvis svaret oftest er «verre», er det et godt sted å begynne å endre noe.
Hva kan du gjøre selv mot helseangst?
Det handler ikke om å overbevise deg selv om at du er frisk. Det handler om å bryte sirkelen av sjekking og beroligelse, og om å tåle litt mer usikkerhet. Det er ubehagelig i starten, men angsten blir gradvis mindre.
Utsett sjekkingen
Når du får lyst til å kjenne etter eller google, vent ti minutter. Neste gang en halvtime. Ofte har trangen gitt seg før tiden er ute.
Sett en grense for googling
Bestem deg for å ikke søke på symptomer i to uker, og legg merke til hva som skjer med angsten. Slett gjerne søkehistorikken og helseappene som frister mest.
Skriv ned i stedet for å sjekke
Noter symptomet, tanken og hvor redd du er på en skala fra én til ti. Les det igjen dagen etter. Mange ser at det de var mest redde for, aldri skjedde.
Flytt oppmerksomheten ut
Helseangst trekker oppmerksomheten innover i kroppen. Trekk den ut igjen: Se deg rundt, lytt til lydene i rommet og kjenn føttene mot gulvet. 5-4-3-2-1-metoden er laget for nettopp det.
Øv på å la tanker være tanker
«Hva om det er kreft?» er en tanke, ikke en diagnose. I mindfulness øver du på å legge merke til tanker uten å følge dem. I Pusterom lærer grunnkurset «Til stede» deg det i sju korte steg, og du kan prøve noen enkle mindfulness-øvelser.
Prøv nå · 1 minutt
Fem fingre
- Spre fingrene på den ene hånda.
- Pust inn mens pekefingeren går opp langs en finger, og ut på vei ned.
- Følg fingeren med øynene, og kjenn berøringen.
Hvordan snakker du med legen om helseangst?
Det er lett å skamme seg over å komme igjen og igjen. Men fastlegen har sett helseangst mange ganger, og det er mye lettere å hjelpe deg hvis du sier det rett ut.
- Si at du er redd. «Jeg tror jeg har helseangst, og jeg trenger hjelp med det, ikke bare med symptomet.»
- Spør hva som er mest sannsynlig. NHI anbefaler å spørre hva symptomene mest sannsynlig er, ikke «hva kan dette være?». Det siste gir ofte en lang liste med det verste.
- Lag en plan sammen. Faste, avtalte kontroller kan være bedre enn mange akutte timer. Da vet du når du skal få svar, og trenger ikke sjekke selv innimellom.
- Husk at det er normalt å ikke finne en årsak. Kroppen gir mange signaler som aldri får en forklaring. At legen ikke finner noe, er nesten alltid et tegn på at ingenting alvorlig ligger bak.
Hvordan behandles helseangst?
Helseangst kan behandles, og utsiktene er gode med riktig hjelp. Kognitiv atferdsterapi er den foretrukne behandlingen (NHI). Den hjelper deg å forstå sirkelen, teste ut hva som skjer når du slutter å sjekke, og møte det du har unngått. Medisiner gir sjelden mer enn midlertidig lindring.
Behandlingen kan også gis på nett. I en svensk studie fikk personer med alvorlig helseangst tolv uker med kognitiv terapi over internett, og de ble mye bedre sammenlignet med en kontrollgruppe (Hedman m.fl., 2011). NHI har også et gratis selvhjelpskurs for helseangst. Fastlegen kan henvise deg til psykolog eller distriktspsykiatrisk senter, og mange kommuner har Rask psykisk helsehjelp uten henvisning.
Hva gjør du når noen du er glad i har helseangst?
Det er naturlig å ville trøste med «det er sikkert ingenting». Men beroligelse virker som sjekking: Den gir lettelse en kort stund, og så trengs det mer. Prøv heller dette:
- Vis at du forstår at angsten er ekte, selv om sykdommen ikke er det.
- Svar én gang, rolig, og ikke gå inn i nye runder med de samme spørsmålene.
- Foreslå en tur eller noe annet å gjøre i stedet for å diskutere symptomene.
- Oppmuntre til å snakke med fastlegen om angsten, ikke bare om symptomene.
Når du bør få hjelp
Helseangst er ikke noe du må leve med. Den kan behandles, og jo tidligere du tar den opp, jo lettere er det ofte å bryte sirkelen.
- Tar bekymringen for sykdom mye tid hver dag, eller går den ut over jobb, søvn eller forhold, snakk med fastlegen om angsten, ikke bare om symptomene.
- Har du nye eller vedvarende symptomer som ikke er undersøkt, få dem sjekket. Helseangst betyr ikke at du aldri skal gå til lege, men at du gjør det etter en plan.
- Trenger du noen å snakke med, ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123. Den er gratis og døgnåpen, og du kan være anonym.
- Brystsmerter, plutselig tung pust, lammelser, besvimelse eller tanker om å skade deg selv: ring 113.
Spørsmål og svar
Hva er helseangst?
Helseangst er en vedvarende frykt for å ha eller få en alvorlig sykdom, selv når legen ikke finner noe galt. Du kjenner etter, sjekker og søker beroligelse, men lettelsen varer bare en kort stund. Den mest uttalte formen kalles hypokondri.
Hva er symptomene på helseangst?
Typisk er mye tanker om sykdom, at små kroppssignaler tolkes som noe alvorlig, hyppig sjekking av kroppen, googling av symptomer og behov for beroligelse. Angsten gir i tillegg egne symptomer som hjertebank, svimmelhet, kvalme og muskelrykninger.
Hvordan blir man kvitt helseangst?
Helseangst kan behandles. Kognitiv atferdsterapi er den foretrukne behandlingen, også på nett. Selv kan du begynne med å utsette sjekkingen, slutte å google symptomer og flytte oppmerksomheten ut av kroppen. Fastlegen kan henvise deg videre.
Hva er forskjellen på helseangst og hypokondri?
Ordene brukes ofte om hverandre. Hypokondri brukes gjerne om den mest uttalte formen, der du er overbevist om at du er syk selv etter grundige undersøkelser. Helseangst brukes også om mildere former, der du først og fremst er redd for å bli syk.
Gjør det helseangsten verre å google symptomer?
Ofte, ja. Søk viser det som skrives mest om, ikke det som er mest sannsynlig for deg, og alvorlige sykdommer dukker nesten alltid opp. Lettelsen er kortvarig, og behovet for å søke igjen blir større.
Les også
Kilder
- Norsk Helseinformatikk. Hypokondri.
- Norsk Helseinformatikk. Hypokondri: behandling.
- Norsk elektronisk legehåndbok. Hypokondri.
- Helsenorge. Angst og angstlidelser.
- Mental Helse. Hjelpetelefonen 116 123.
- Hedman E, Andersson G, Andersson E m.fl. Internet-based cognitive-behavioural therapy for severe health anxiety: randomised controlled trial. British Journal of Psychiatry. 2011;198(3):230–236. doi.org/10.1192/bjp.bp.110.086843
Vi lager Pusterom, en norsk app for pust, meditasjon og søvn. Artiklene våre bygger på norske helsekilder og forskning, og helsestoff blir gjennomgått av fagfolk før publisering.