Kort svar
Angst er kroppens alarm, og den gir symptomer både i kroppen og i hodet: hjertebank, trykk i brystet, rask pust, svimmelhet, uro i magen, skjelving og muskelspenninger, sammen med bekymring, rastløshet og frykt for å miste kontrollen. Symptomene er ubehagelige, men ikke farlige. Går angsten ut over hverdagen, kan den behandles. Snakk med fastlegen.
Hva er angst?
Angst er en følelse av frykt, uro eller ubehag, ofte uten at det finnes en fare akkurat nå. Det er en normal reaksjon som alle kjenner: før en eksamen, en vanskelig samtale eller når du venter på et svar fra legen. Angsten gjør deg skjerpet og klar til å handle.
Problemet oppstår når alarmen går for ofte, for sterkt eller uten grunn, og når frykten begynner å styre livet ditt. Da kalles det en angstlidelse. Det er vanlig: Rundt 15 prosent av den voksne befolkningen har en angstlidelse i løpet av et år, ifølge Folkehelseinstituttet. Mange flere kjenner angst i perioder uten at det blir en diagnose.
av voksne har en angstlidelse i løpet av et år. Angst er sammen med depresjon den vanligste psykiske lidelsen (FHI).
Hva er de vanligste symptomene på angst i kroppen?
Mange tror først at de er fysisk syke. Det er ikke rart, for angst kjennes ofte mer i kroppen enn i tankene. Helsenorge og Norsk Helseinformatikk nevner blant annet disse:
- Hjerte og bryst: hjertebank, rask puls, trykk eller smerter i brystet.
- Pust og hals: tung pust, følelsen av å ikke få nok luft, klump i halsen og vansker med å svelge.
- Mage: kvalme, sommerfugler, vondt i magen, diaré eller hyppig vannlating.
- Hode og øyne: svimmelhet, ørhet, hodepine og tåkesyn eller tunnelsyn.
- Huden og hendene: svetting, kalde hender, prikking eller nummenhet i fingre og lepper.
- Muskler: spente skuldre og kjeve, skjelving og en kropp som aldri helt slapper av.
- Søvn og energi: søvnproblemer og en tretthet som ikke går over.
Prikkingen, svimmelheten og lufthungeren kommer ofte av at du puster raskere enn kroppen trenger. Det kalles hyperventilering, og du kan lese mer om det i artikkelen om pusteøvelser mot angst.
Angst kan også sitte i kroppen hele tiden, som en lav summing du nesten har vent deg til. Da er det lett å forveksle med stress eller indre uro. Grensene er flytende, og det som hjelper, er ofte det samme.
Hva er symptomene på angst i hodet?
I tankene og følelsene viser angsten seg ofte slik:
- bekymring som ikke slipper, og tanker som går i ring
- rastløshet, irritabilitet og at du skvetter lett
- dårlig konsentrasjon og vansker med å ta avgjørelser
- en følelse av at noe forferdelig skal skje
- frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal
- en følelse av at du selv eller omgivelsene er uvirkelige
Kropp og hode forsterker hverandre. Du kjenner hjertet slå, tenker «noe er galt», og den tanken gjør at hjertet slår enda fortere. Å forstå den sirkelen er ofte det første steget ut av den.
Hvorfor gir angst så sterke symptomer i kroppen?
Angst er det samme alarmsystemet som skulle redde oss fra rovdyr. Når hjernen oppfatter fare, setter den i gang en kamp- eller fluktreaksjon. Stresshormoner som adrenalin og kortisol strømmer ut. Hjertet slår raskere for å sende blod til musklene, pusten går fortere for å få inn oksygen, og fordøyelsen settes på vent. Det er derfor magen reagerer.
Alt dette er nyttig hvis du må løpe. Men når alarmen går midt i et møte, på bussen eller i senga klokka tre om natten, har kroppen ingen steder å gjøre av energien. Da kjennes den som symptomer. De er ubehagelige, men de er tegn på at kroppen gjør jobben sin, ikke på at den er i ferd med å svikte.
Når blir angst en angstlidelse?
Det er ikke hvor sterk angsten kjennes som avgjør, men hvor mye den tar fra deg. Helsenorge beskriver en angstlidelse som frykt og uro som varer over tid, som er sterkere enn situasjonen tilsier, og som går ut over hverdagen, jobben eller studiene.
| Vanlig angst | Angstlidelse | |
|---|---|---|
| Utløser | En konkret situasjon, som en eksamen eller en presentasjon | Kommer ofte uten tydelig grunn, eller av situasjoner andre takler fint |
| Styrke | Står i forhold til det som skjer | Sterkere enn situasjonen tilsier |
| Varighet | Går over når situasjonen er over | Varer i uker og måneder, eller kommer tilbake igjen og igjen |
| Hverdagen | Du gjør det du skal, selv om det er ubehagelig | Du begynner å unngå steder, folk eller oppgaver |
| Hva hjelper | Pust, søvn, bevegelse og tid | Det samme, og i tillegg behandling, som kognitiv terapi |
Unngåelse er et viktig tegn. Det er helt forståelig å holde seg unna det som skremmer deg, men på sikt gjør det angsten større. Hjernen lærer aldri at situasjonen var trygg, og verden din blir litt mindre for hver gang.
De vanligste angstlidelsene
- Generalisert angstlidelse: bekymring og anspenthet de fleste dager i minst et halvt år, om helse, penger, jobb eller familie.
- Panikklidelse: gjentatte, plutselige angstanfall og frykt for å få nye. Les mer om panikkanfall.
- Sosial angst: sterk frykt for å dumme deg ut eller bli vurdert av andre.
- Fobier: frykt for noe bestemt, som høyder, sprøyter eller å fly.
- Helseangst: vedvarende frykt for å ha eller få en alvorlig sykdom. Les mer om helseangst.
Angst og depresjon kommer også ofte sammen. Bare en lege eller psykolog kan stille en diagnose, men det kan hjelpe å vite hva du kjenner igjen før du tar kontakt.
Hva hjelper mot angst her og nå?
Når angsten kommer, er målet ikke å få den bort med en gang. Målet er å la alarmen gå over uten at du kjemper mot den. Disse grepene hjelper mange:
Gi den et navn
Si til deg selv: «Dette er angst. Det er ubehagelig, men ikke farlig, og det går over.» Å sette ord på det gjør det mindre skremmende.
Pust lengre ut enn inn
Pust rolig inn gjennom nesen, og slipp lufta sakte ut. Den lange utpusten er kroppens brems. Prøv Dobbelt innpust i boksen under.
Kjenn føttene
Trykk føttene mot gulvet og kjenn stolen under deg. Se deg rundt og nevn fem ting du ser. Slike jordingsøvelser flytter oppmerksomheten ut av kroppens alarm og inn i rommet du er i.
Bli der du er
Hvis du kan, bli i situasjonen til angsten har roet seg litt. Da lærer hjernen at du klarte det, og neste gang blir det litt lettere.
Prøv nå · 1 minutt
Dobbelt innpust
- Pust rolig inn gjennom nesen.
- Ta et lite ekstra innpust på toppen.
- Slipp lufta langsomt ut gjennom munnen.
Hva hjelper mot angst over tid?
Det finnes ingen rask kur, og ingen øvelse fjerner angst helt. Men mye kan gjøre den mindre og lettere å leve med:
- Behandling virker. Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingen for de fleste angstlidelser (Hofmann m.fl., 2012). Den lærer deg å forstå sirkelen mellom kropp og tanker, og å møte det du har unngått, litt etter litt. Flere sykehus tilbyr også veiledet behandling på nett for panikklidelse og sosial angst, ifølge Helsenorge.
- Øv på pusten når du er rolig. En systematisk gjennomgang fant at langsom pust, færre enn ti pust i minuttet, henger sammen med mindre angst og en roligere kropp (Zaccaro m.fl., 2018). I en studie fra Stanford ga fem minutter med pusteøvelser hver dag i en måned bedre humør og mindre angst (Balban m.fl., 2023).
- Beveg deg. En gåtur, en svømmetur eller en tur på ski bruker opp noe av energien alarmen setter i gang, og gjør det lettere å sove.
- Vær forsiktig med alkohol og koffein. Begge kan gi hjertebank og uro. Mange merker at angsten blir verre dagen etter de har drukket. Les mer om fylleangst.
- Gjør litt av det du unngår. Små steg teller. Ta bussen én holdeplass, gå på butikken når det er færre folk, ring den ene telefonen.
Pusterom er ikke behandling, men et sted å øve. Øvelsene i appen er laget for å gi deg noe å holde deg til når kroppen er i alarm, og lydøkta «Kroppens egen brems» forklarer hvorfor den lange utpusten roer deg ned.
Når du bør få hjelp
Du trenger ikke vente til angsten er «ille nok». Angst kan behandles, og jo tidligere du får hjelp, jo lettere er det ofte å snu.
- Går angsten ut over jobb, skole, søvn eller forhold, eller begynner du å unngå ting du før gjorde, snakk med fastlegen. Mange kommuner har også Rask psykisk helsehjelp, som du kan kontakte uten henvisning.
- Har du hjertebank, trykk i brystet eller svimmelhet som ikke er undersøkt, få det sjekket av lege før du går ut fra at det er angst.
- Trenger du noen å snakke med, ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123. Den er gratis og døgnåpen, og du kan være anonym.
- Brystsmerter, plutselig tung pust, besvimelse eller tanker om å skade deg selv: ring 113.
Spørsmål og svar
Hva er de vanligste symptomene på angst?
I kroppen er hjertebank, trykk i brystet, rask pust, svimmelhet, uro i magen, svetting, skjelving og muskelspenninger vanlig. I hodet er det bekymring, rastløshet, dårlig konsentrasjon og frykt for å miste kontrollen. Symptomene varierer mye fra person til person.
Kan angst gi fysiske symptomer?
Ja. Angst setter i gang kroppens alarm, og det gir høy puls, rask pust, spente muskler og en urolig mage. Mange tror først at de er fysisk syke. Har du symptomer som ikke er undersøkt, bør du likevel få dem sjekket av lege.
Er angst farlig?
Angst kjennes skremmende, men symptomene er ikke farlige i seg selv. Kroppen kan ikke holde en full alarm gående lenge, og anfall går over. Ved brystsmerter, plutselig tung pust eller besvimelse skal du likevel ringe 113.
Kan man bli kvitt angst?
Det er normalt å kjenne angst av og til, og det skal du ikke bli kvitt. En angstlidelse kan derimot behandles. Kognitiv atferdsterapi har god effekt for mange, og de fleste blir bedre med riktig hjelp. Fastlegen er et godt sted å begynne.
Kan angst sitte i kroppen hele tiden?
Ja. Ved generalisert angst kan kroppen være anspent de fleste dager, med uro, spente muskler, tretthet og søvnproblemer. Varer det i flere måneder og går ut over hverdagen, bør du snakke med fastlegen.
Les også
Kilder
- Helsenorge. Angst og angstlidelser.
- Norsk Helseinformatikk. Angst og kroppslige plager.
- Norsk Helseinformatikk. Angst: veiviser.
- Folkehelseinstituttet. Psykiske plager og lidelser hos voksne.
- Mental Helse. Hjelpetelefonen 116 123.
- Hofmann SG, Asnaani A, Vonk IJJ m.fl. The efficacy of cognitive behavioral therapy: a review of meta-analyses. Cognitive Therapy and Research. 2012;36(5):427–440. doi.org/10.1007/s10608-012-9476-1
- Zaccaro A, Piarulli A, Laurino M m.fl. How breath-control can change your life: a systematic review on psycho-physiological correlates of slow breathing. Frontiers in Human Neuroscience. 2018;12:353. doi.org/10.3389/fnhum.2018.00353
- Balban MY, Neri E, Kogon MM m.fl. Brief structured respiration practices enhance mood and reduce physiological arousal. Cell Reports Medicine. 2023;4(1):100895. doi.org/10.1016/j.xcrm.2022.100895
Vi lager Pusterom, en norsk app for pust, meditasjon og søvn. Artiklene våre bygger på norske helsekilder og forskning, og helsestoff blir gjennomgått av fagfolk før publisering.