Kort svar
Søvnparalyse er når du er våken, men ikke kan bevege deg eller snakke, i noen sekunder til noen minutter. Det skjer fordi musklene fortsatt er «slått av» etter drømmesøvnen, mens hjernen har våknet. Mange ser eller kjenner noen i rommet. Det er skremmende, men ikke farlig, og rundt sju–åtte av hundre opplever det minst én gang.
Hva er søvnparalyse?
Søvnparalyse, eller søvnlammelse, er en kort lammelse som kommer rett før du sovner eller rett etter at du har våknet. Du er våken og vet hvor du er, men du kan ikke røre armer eller bein, og du kan ikke snakke (Store medisinske leksikon).
Forklaringen ligger i drømmesøvnen, også kalt REM-søvn. Det er da du drømmer mest livaktig. For at du ikke skal spille ut drømmene, slår hjernen av musklene i armer, bein og kropp mens du drømmer. Øynene og pusten fungerer som vanlig. Ved søvnparalyse våkner hjernen før musklene har fått beskjed. I noen sekunder er du våken i et rom, mens kroppen fortsatt er i drømmesøvn.
Det er derfor øynene ofte er det eneste du kan bevege. Og det er derfor drømmebilder kan blande seg med det du ser rundt deg.
Hvordan føles søvnparalyse?
Det viktigste kjennetegnet er at du ikke kan bevege deg selv om du er våken. Men det er sjelden det som skremmer mest. Forskere deler ofte de vanligste opplevelsene i tre typer (forskning.no):
- Noen er i rommet. Du ser, hører eller kjenner en skikkelse i døra eller ved senga, ofte med en sterk følelse av at den vil deg vondt.
- Trykk på brystet. Det kjennes som om noe sitter eller ligger på deg, og det kan kjennes tungt å puste.
- Svevning. Du føler at du løfter deg fra senga, faller, snurrer eller ser deg selv utenfra.
Mange kjenner også sterk frykt, hjertebank og svette. Når anfallet slipper, kan du bevege deg helt vanlig igjen. Noen sovner rett etterpå, andre ligger lenge og er redde for at det skal skje igjen.
Er søvnparalyse farlig?
Nei. Søvnparalyse er ikke farlig, og den skader ikke kroppen. Søvnforsker og professor Bjørn Bjorvatn forteller til forskning.no at mange første gang lurer på om de har fått hjerneslag, fordi de føler seg lammet. Men et anfall går alltid over av seg selv, som regel etter noen sekunder eller minutter.
Pusten fungerer også under et anfall, selv om den kan kjennes tung. Trykket på brystet er en følelse, ikke noe som faktisk hindrer deg i å få luft.
Det du bør være oppmerksom på, er sammenhengen med narkolepsi. Narkolepsi er en sjelden søvnsykdom som rammer rundt 2 000–2 500 personer i Norge. Søvnparalyse er et vanlig symptom ved narkolepsi, men de fleste som har søvnparalyse, har ikke narkolepsi (Helsenorge; SML). Tegnene å se etter er ekstrem trøtthet på dagtid og korte episoder der musklene svikter når du ler eller blir overrasket. Har du det, bør du snakke med fastlegen.
Hvor vanlig er søvnparalyse?
Mer vanlig enn de fleste tror. Fordi så få snakker om det, tror mange at de er alene om det.
av befolkningen har hatt søvnparalyse, viser en gjennomgang av 35 studier med over 36 000 deltakere. Blant studenter var tallet 28 prosent, og blant psykiatriske pasienter 32 prosent (Sharpless og Barber, 2011).
At studenter har det så ofte, gir et hint om hvorfor. Lite søvn, uregelmessige døgn, eksamensstress og fester er en god oppskrift på oppstykket søvn.
Hvorfor får man søvnparalyse?
Søvnparalyse kan komme uten noen spesiell grunn. Men en stor gjennomgang av forskningen fant at noen ting går igjen hos dem som har det ofte (Denis m.fl., 2018):
- Lite eller dårlig søvn. Søvnmangel, søvnløshet og oppstykket søvn henger tydeligst sammen med søvnparalyse.
- Uregelmessige døgn. Skiftarbeid, nattevakter, jetlag og å sove lenge i helgene forstyrrer rytmen mellom søvnstadiene.
- Stress, angst og traumer. Søvnparalyse er vanligere ved panikkangst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og etter vonde opplevelser.
- Å sove på ryggen. Søvnforsker Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen nevner ryggleie som en mulig utløser, sammen med søvnmangel, stress og noen medisiner (forskning.no).
- Alkohol og andre rusmidler påvirker drømmesøvnen og kan gjøre anfall mer sannsynlige.
- Andre søvnsykdommer, som narkolepsi og søvnapné.
Hva gjør du under et anfall?
Det naturlige er å kjempe for å komme løs. Men kampen gjør ofte frykten større, og frykten gjør anfallet verre. Forskeren Baland Jalal ved Universitetet i Cambridge har foreslått en enkel fremgangsmåte i fire steg (Jalal, 2016). Den er ikke testet i store studier ennå, men den bygger på det vi vet om frykt og pust:
Si til deg selv hva det er
«Dette er søvnparalyse. Det er ufarlig, og det går over.» Å vite hva som skjer, tar mye av skrekken.
Ikke kjemp
Prøv ikke å rive deg løs. Minn deg selv på at skikkelsen eller trykket kommer fra drømmen, ikke fra rommet.
Rett oppmerksomheten innover
Lukk øynene, og tenk på noe trygt og godt: et sted du er glad i, eller et menneske. Eller tell pusten stille.
Slipp musklene
La kroppen bli tung mot madrassen i stedet for å spenne. Mange opplever at anfallet slipper fortere da, eller at de sovner igjen.
Prøv nå · 1 minutt
Dobbelt innpust
- Når du kan bevege deg igjen: sett deg opp, eller snu deg over på siden.
- Pust rolig inn gjennom nesen, og ta et lite ekstra innpust på toppen.
- Slipp lufta langsomt ut gjennom munnen. Gjenta til hjertet roer seg.
Etter et anfall er kroppen full av adrenalin. Den lange utpusten er den raskeste måten å få pulsen ned på. Mange har det best med å tenne lyset et øyeblikk, drikke litt vann og legge seg på siden før de prøver å sove igjen.
Hvordan kan du forebygge søvnparalyse?
Det beste du kan gjøre, er å gi søvnen ro og rytme. Da blir overgangene mellom søvnstadiene jevnere.
- Sov nok. Søvnmangel er den viktigste kjente utløseren.
- Hold faste tider. Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene.
- Sov på siden hvis anfallene oftest kommer når du ligger på ryggen. En pute i ryggen kan hjelpe.
- Vær forsiktig med alkohol om kvelden.
- Senk skuldrene før du sovner. En rolig nedtrapping gjør innsovningen mykere. I Pusterom finner du Før du sovner, ti minutter der du spenner og slipper musklene én etter én til kroppen er tung og varm. Våkner du midt på natta, kan du prøve Våknet i natt?.
Gruer du deg til å legge deg, kan det hjelpe å fylle hodet med noe trygt i stedet. Finn flere råd for kvelden i Får ikke sove?
Finnes det behandling for søvnparalyse?
De fleste trenger ingen behandling. Det som hjelper mest, er å vite hva det er og å ta godt vare på søvnen.
Er anfallene hyppige og plagsomme, kan fastlegen undersøke om det ligger en annen søvnsykdom bak. Ved narkolepsi brukes medisiner som demper drømmesøvnen, og de kan også dempe søvnparalyse. For søvnparalyse alene finnes det ingen godt utprøvd behandling ennå. Psykologer har laget et eget opplegg med kognitiv terapi, men det er ikke testet i kontrollerte studier (Sharpless, 2016).
Når du bør få hjelp
Et anfall i ny og ne er ufarlig. Men noen ganger er søvnparalyse et tegn på noe som bør undersøkes.
- Kommer anfallene ofte, eller gruer du deg så mye til å legge deg at søvnen blir dårlig, snakk med fastlegen.
- Er du ekstremt trøtt på dagtid, sovner på uvanlige steder, eller svikter musklene når du ler eller blir overrasket, kan det være narkolepsi. Det bør utredes.
- Snorker du kraftig, har pustestopp eller våkner med hodepine, kan det være søvnapné.
- Henger anfallene sammen med vonde minner, eller har du tunge tanker eller tanker om å skade deg selv, ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123. Den er gratis og døgnåpen. Ved akutt fare: ring 113.
Spørsmål og svar
Er søvnparalyse farlig?
Nei. Søvnparalyse kan være svært skremmende, men den er ikke farlig, og du får nok luft selv om det kan kjennes tungt å puste. Kommer anfallene ofte, eller er du også svært trøtt på dagtid, bør du snakke med fastlegen, fordi søvnparalyse også kan være et tegn på narkolepsi.
Hvor lenge varer søvnparalyse?
Som regel fra noen sekunder til noen få minutter. Det kan føles mye lenger, fordi du er redd og ikke kan bevege deg. Anfallet går alltid over av seg selv.
Hvorfor ser man noen i rommet under søvnparalyse?
Hjernen er delvis våken og delvis i drømmesøvn. Da kan drømmebilder blande seg med det du ser i rommet. Frykten gjør at hjernen tolker skygger og lyder som en trussel, og mange ser eller kjenner en skikkelse ved senga eller trykk på brystet.
Hva er behandlingen for søvnparalyse?
De fleste trenger ingen behandling. Det som hjelper mest, er å vite hva det er, sove nok og ha faste søvntider. Er anfallene hyppige og plagsomme, kan fastlegen undersøke om det ligger en søvnsykdom bak, og vurdere medisiner som demper drømmesøvnen.
Les også
Kilder
- Helsenorge. Narkolepsi. Oppdatert 7. februar 2024.
- Store medisinske leksikon. Narkolepsi. Oppdatert 24. februar 2025.
- Store norske leksikon. Mare.
- Lunstøeng AM. Søvnparalyse kan være skummelt, men forskere sier det ikke er farlig. forskning.no, 30. april 2023.
- Mental Helse. Hjelpetelefonen 116 123.
- Sharpless BA, Barber JP. Lifetime prevalence rates of sleep paralysis: a systematic review. Sleep Medicine Reviews. 2011;15(5):311–315. doi.org/10.1016/j.smrv.2011.01.007
- Denis D, French CC, Gregory AM. A systematic review of variables associated with sleep paralysis. Sleep Medicine Reviews. 2018;38:141–157. doi.org/10.1016/j.smrv.2017.05.005
- Jalal B. How to make the ghosts in my bedroom disappear? Focused-attention meditation combined with muscle relaxation (MR therapy): a direct treatment intervention for sleep paralysis. Frontiers in Psychology. 2016;7:28. doi.org/10.3389/fpsyg.2016.00028
- Sharpless BA. A clinician's guide to recurrent isolated sleep paralysis. Neuropsychiatric Disease and Treatment. 2016;12:1761–1767. doi.org/10.2147/NDT.S100307
Vi lager Pusterom, en norsk app for pust, meditasjon og søvn. Artiklene våre bygger på norske helsekilder og forskning, og helsestoff blir gjennomgått av fagfolk før publisering.