Kort svar
Julestress kommer oftest av at forventningene er høyere enn tiden, pengene og kreftene strekker til. Du unngår mye av det ved å bestemme hva som er viktigst for deg, kutte resten, sette et budsjett og snakke om planene med familien i god tid. Når stresset topper seg, hjelper det å puste rolig med lang utpust og ta en kort pause alene.
Hvorfor blir julen så stressende?
Julen skal være koselig, og det er nettopp det som gjør den krevende. Vi har bilder i hodet av hvordan den skal være: ren leilighet, sju slag kaker, gaver som treffer og en familie som er glad i hverandre. Virkeligheten er en vanlig hverdag med jobb, mørke og trøtte barn, der alt dette i tillegg skal på plass.
Stress er kroppens svar på krav. Når kravene er større enn det du føler at du har krefter til, går kroppen i beredskap. Det er nyttig i korte perioder, men slitsomt når det varer i uker. Kjenner du deg igjen, kan du lese mer om hvordan stress kjennes i kroppen.
De vanligste kildene til julestress er:
- For mye på kalenderen. Julebord, juleavslutning i barnehagen, adventsbesøk og vennetreff kommer gjerne de samme ukene som du skal levere på jobben før ferien.
- Penger. Gaver, mat, reiser og klær legger seg oppå de vanlige utgiftene.
- Familien. Hvem skal vi være hos? Hvem skal ha barna? Gamle konflikter våkner gjerne når alle er samlet.
- Forventninger, dine egne og andres. Det er lett å sammenligne seg med det man ser på sosiale medier.
- Mørke og lite søvn. Desember er årets mørkeste måned. Sene kvelder, mat og alkohol gjør at mange sover dårligere. Les mer om hvordan mørket påvirker deg i Vinterdepresjon og mørketid.
- Savn. For mange minner julen om noen som ikke er der lenger, eller om en familie som ikke er som før.
Hvordan unngår du julestress?
Du kan ikke fjerne alt stress fra desember, og det trenger du ikke. Men du kan bestemme mer av det selv. Begynn gjerne allerede i november.
Velg tre ting som gjør jul for deg
Spør deg selv, og gjerne de du bor med: Hva er det vi faktisk gleder oss til? Kanskje er det risengrynsgrøten, en tur i skogen og å se den samme julefilmen som hvert år. Gi de tre tingene plass. Resten er valgfritt.
Stryk en femdel av lista
Skriv ned alt du tenker at du må gjøre før jul, og stryk minst én av fem ting. Sju slag kan bli tre. Julekortene kan bli en melding. Ingen kommer til å huske at vinduene ikke ble vasket.
Sett et budsjett, og hold det
Bestem hva julen kan koste før du begynner å handle, og bli enige med familien om et tak på gavene. Det er lettere å si «vi har bestemt at» enn å forklare seg hver gang.
Del på oppgavene
Den som alltid har tatt ansvaret for julen, fortsetter ofte med det uten at noen har bedt om det. Si høyt hva som må gjøres, og fordel det. La andre gjøre det på sin måte.
Avklar planene tidlig
Hvem skal være hvor, og når? Jo tidligere dere blir enige, jo mindre tid går med til å gruble på det. Har barna to hjem, hjelper det å ha planen klar til de spør.
Legg inn tomrom i kalenderen
Sett av kvelder uten avtaler, slik du ville satt av tid til et møte. Et tomt felt i kalenderen er ikke latskap. Det er det som gjør at du orker resten.
Ta vare på søvnen
Lite søvn gjør alt annet tyngre. Prøv å holde omtrent samme leggetid og stå opp-tid, også når det er fest. Er hodet fullt når du skal sove, kan du skrive ned det du må huske i morgen, og prøve en rolig Kveldspust.
Bestem på forhånd hva du drikker
Desember er måneden nordmenn drikker mest alkohol. Bestem før julebordet eller julemiddagen hvor mye du vil drikke, og drikk mindre enn vanlig når det er barn til stede. Barn merker fort når voksne endrer seg (NHI).
har opplevd at andre foreldre virket beruset rundt barn i jula, ifølge en undersøkelse Respons Analyse gjorde for Av-og-til i 2018 (NHI).
Prøv nå · 1 minutt
Pust og slipp, kort versjon
- Pust rolig inn gjennom nesen i fem sekunder.
- Pust ut i fem, og la skuldrene synke litt for hver utpust.
- Kjenn etter: kjeven, pannen, hendene. Slipp det som strammer.
Den hele økten heter «Pust og slipp» i Pusterom. Den tar tre minutter, er gratis og passer like godt i lunsjen som etter at gjestene har gått hjem.
Hva gjør du når julestresset topper seg?
Det skjer gjerne i køen på butikken den 23., i gangen før middagen hos svigerfamilien, eller når ribba ikke vil bli sprø. Da er det for sent for planlegging. Men du kan roe ned kroppen på et minutt eller to.
- Pust lengre ut enn inn. Ta et rolig innpust gjennom nesen, et lite ekstra innpust på toppen, og slipp lufta sakte ut. Det heter Dobbelt innpust og er en av de raskeste måtene å senke tempoet på. I en studie fra Stanford ga fem minutter med denne typen pust hver dag bedre humør enn mindfulness alene (Balban m.fl., 2023).
- Kjenn føttene. Trykk føttene ned i gulvet og legg merke til tre ting du ser rundt deg. Det flytter oppmerksomheten fra det som skjer i hodet til det som skjer her.
- Gå ut et øyeblikk. Gå ut med søpla, luft hunden eller hent noe i bilen. Fem minutter i kald luft gjør mye.
- Senk standarden der og da. Spør deg selv: Vil dette bety noe om en uke? Som regel er svaret nei.
I appen finner du også «Midt i stormen», tre minutter du kan lytte til med åpne øyne, for eksempel i en kø.
Hvordan takler du familie og forventninger i julen?
Julen samler folk som kanskje ikke ser hverandre så ofte, med roller de har hatt siden de var barn. Det er ikke rart at det kan bli friksjon. Noen grep som gjør det lettere:
- Avklar forventningene på forhånd. Hvor lenge blir dere? Hvem lager hva? Det som er sagt høyt, blir det ikke krangel om.
- Unngå de kjente minefeltene. Dere trenger ikke ta den store diskusjonen om arv eller politikk over pinnekjøttet. Det er lov å si «det tar vi en annen gang».
- Planlegg pauser. En gåtur, en tur på butikken eller en halvtime med en bok er ikke å være usosial. Det er hvordan du holder ut hele dagen.
- Du trenger ikke vinne. Målet er en god nok jul, ikke å få rett.
Hva gjør du når julen er tung?
For noen er julestresset ikke hva som skal på bordet, men at det ikke er noen å sette seg ved bordet med. Andre gruer seg fordi økonomien er trang, eller fordi en stol står tom.
- Ensomhet. Ensomhet er ikke det samme som å være alene, skriver Helsenorge. Ta kontakt med noen, selv om det bare er en melding til en gammel venn. Mange frivillige organisasjoner, menigheter og kommuner har åpne julefeiringer der alle er velkomne. Kirkens SOS på 22 40 00 40 og Mental Helse på 116 123 er åpne hele julen.
- Trang økonomi. Du trenger ikke kjøpe julen. Si det høyt i familien, og foreslå felles gaver eller trekk. Er det gjeld som tynger, gir Nav gratis råd om økonomi og gjeld på telefon 55 55 33 39. Sjekk åpningstidene i høytiden.
- Sorg. Den første julen etter at noen er borte, er ofte den tyngste. Det kan hjelpe å bestemme på forhånd hvordan dere vil minnes personen, for eksempel med et lys på bordet eller en tur til graven, i stedet for å late som om alt er som før.
Når du er sliten, trenger du ikke en perfekt jul. Du trenger en jul du orker. Og det som ikke ble gjort i år, kan du ta med deg inn i nyttårsforsettene, eller la ligge.
Når du bør få hjelp
Julestress går som regel over i romjula. Når det ikke gjør det, eller når det handler om mer enn en travel måned, er det verdt å snakke med noen.
- Har du vært stresset, nedstemt eller sovet dårlig i flere uker, og det ikke slipper etter jul, snakk med fastlegen. Langvarig stress kan gå ut over både søvn, humør og helse.
- Er du bekymret for alkoholbruken din eller noen i familien, kan du snakke med fastlegen eller ringe RUSinfo på 915 08 588.
- Føler du deg ensom i julen, er Kirkens SOS åpen hele døgnet på 22 40 00 40.
- Har du tunge tanker eller tanker om å skade deg selv, ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123. Den er gratis og døgnåpen, også i julen. Ved akutt fare: ring 113.
Spørsmål og svar
Hvorfor blir jeg så stresset i julen?
Oftest fordi forventningene er høyere enn tiden, pengene og kreftene strekker til. Julen kommer på toppen av en vanlig hverdag, i årets mørkeste måned, med flere avtaler, mer mat og alkohol og mindre søvn. Familie og gamle konflikter kan også gjøre det mer krevende.
Hvordan kan jeg unngå julestress?
Bestem hva som er viktigst for deg, og kutt resten. Sett et budsjett, del på oppgavene og avklar hvem som skal være hvor i god tid. Legg inn kvelder uten avtaler, og pass på søvnen. Når stresset topper seg, kan rolig pust med lang utpust og en kort pause ute hjelpe.
Er det normalt å grue seg til jul?
Ja. Mange gruer seg til jul, for eksempel på grunn av familiekonflikter, trang økonomi, ensomhet eller sorg. Det er ikke noe galt med deg. Det kan hjelpe å planlegge julen slik du selv orker den, og å si fra til noen du stoler på.
Hva kan jeg gjøre hvis jeg er alene i julen?
Lag deg en plan for dagene, med noe du gleder deg til. Ta kontakt med noen, selv om det bare er en melding. Mange menigheter, frivillige organisasjoner og kommuner har åpne julefeiringer. Kirkens SOS på 22 40 00 40 og Mental Helse på 116 123 er åpne hele julen.
Les også
Kilder
- Helsenorge. Langvarig stress.
- Helsenorge. Ensomhet.
- Norsk Helseinformatikk. Alkohol i julefeiringa. Med tall fra Av-og-til og Respons Analyse, 2018.
- Nav. Rådgivning om økonomi og gjeld.
- Kirkens SOS. Krisetelefonen 22 40 00 40.
- Mental Helse. Hjelpetelefonen 116 123.
- Balban MY, Neri E, Kogon MM m.fl. Brief structured respiration practices enhance mood and reduce physiological arousal. Cell Reports Medicine. 2023;4(1):100895. doi.org/10.1016/j.xcrm.2022.100895